Haugalandmuseene
 

Ny årbok i salg


Haugalendingen 2017-2018,
denne gang med tema Møtesteder er nå ankommet. Denne gang med seks rikt illustrerte artikler, som spenner fra minnestoff til mer omfattende kildearbeid og analyse. Møtesteder er et vidt tema, som blir berørt i større eller mindre grad i de fleste artiklene. De spenner også vidt i tid – fra 1700-talet og fram til 1960. Årboka er den sjuende utgaven av Haugalendingen og har i alle disse årene vært en viktig del av arbeidet med kunnskap og forskning i tilknytning til regionmuseet. 

Den artikkelen som tar oss med lengst tilbake i tid er Nils Olav Østrem sin artikkel «Bygdetinget – møtestad for stolte embetsmenn og sjølvmedvitne bygdefolk». Han tar oss med inn i en tid og et samfunn de fleste av oss har lite kjennskap til. Han beskriver forholdene i de gamle kommunene Skjold og Vats, som fra 1842 dannet Skjold Tinglag. Som han skriver i artikkelen sin, så var Skjold på denne tiden en «en samling av utkantar». Veier mellom bygd og gård fantes knapt, og båt var det viktigste framkomstmiddelet for mange. Vi får ta del i historien om hvordan de gamle skipreida ble omorganisert til tinglag på begynnelsen av 1800-tallet, og bygdetinget ble møtestedet både for bonde og embetsmann. Han reiser noen interessante spørsmål, blant annet om folk i Skjold og Vats kjente på en egen identitet knyttet til det nye tinglaget, eller om det bare var bygda som folk var knytta til.

Da sjøveien enda var hovedferdselsåren, var dampskipskaiene viktige møtesteder i norske kystbyer. I artikkelen «Dampskipskaia – en Fugl Fønix», skriver Grethe Paulsen Vie om behovet for en ny dampskipskai i Haugesund og hvordan en stor brann i 1899 utløste bygging av ny kai. Valget sto mellom trekai eller steinkai, og da bystyret omsider landet på å bygge en steinkai i 1903, var dette steget inn i en ny tid. I løpet av få år ble Haugesund forvandlet til en moderne norsk kystby, der en kunne ta i mot store rutegående damp- og motorskip. I «Minner fra kaien i Kopervik på 1950- og 60-tallet» skriver Elin Fabrin om hvordan hun husker livet på kaia. Både arbeidsliv og egne barndomsminner gir leseren et godt inntrykk av hvordan stemningen var for noen tiår siden. Dampskipskaiene har utvilsomt vært viktige møtesteder – der særlig rutebåtenes anløp var daglige begivenheter for mange mennesker.

Felles for to av artiklene er behovet for å skaffe egne lokale. I Øystein Nilsen sin artikkel «Drømmen om folkets hus i Haugesund fram til 1940» får vi innsikt i hvordan Arbeiderpartiet strevde for å finne lokaler å møtes i helt fra stiftelsen i 1903. Sosialistiske ungdomslag, kvinnelag, sangkor og hornmusikk, barnelag og teatergrupper – alle hadde behov for et sted å møtes. Nilsen viser hvordan Folkets hus har flyttet svært mange gangar i løpet av de 30 første årene av Arbeiderpartiets historie. Likeledes har Haugesund Fjell-lag flyttet sin egen lagshytte i alt tre ganger. Per Qvale skriver i artikkelen «Jøtnaheim – et møtested i byheiene» om både reising og riving av lagets hytter ved, fra den første hytta ble oppført i Bygheiene i 1906, til den siste – Håvås-hytta, som sto ferdig i 1954. For Arbeiderpartiet var penger en utfordring i alle år. For Haugesund Fjell-lag kom hyttene deres i konflikt med oppdemming og drikkevann.

Den siste artikkelen, «Haugalandmuseene 15 år og konfirmant», handler både om regionmuseet sin historie og om museet som et møtested. Artikkelen er skrevet av Mads Ramstad, direktør for Haugalandmuseene, konservator Grethe Paulsen Vie og formidler Tove Selaas. De presenterer de 15 årene som er gått siden museet ble konsolidert i 2005. Museet har i alle disse årene vært en arena for møte med kunst- og kulturhistorie, og museet har formidlet, forvaltet og fornyet seg i løpet av disse årene. Ansatte i museene og frivillige har sammen arbeidet for å løfte små og store museer. Når vi nå går mot en reorganisering av museumsdriften i Nord-Rogaland, tar museet med seg mange gode erfaringer og bygger videre på de spor som allerede er tråkket opp. Vi får håpe at det nye museet også i framtida blir en av de viktige møtestedene i regionen vår.

 

Haugalandmuseene er konsolidert regionmuseum i Nord-Rogaland stiftet i 2005. Samlingene hører i dag inn under Arquebus krigshistoriske museum, Bokn bygdemuseum, Haugesund Billedgalleri, Hiltahuset, Karmsund folkemuseum, Nedstrand bygdemuseum og Vindafjordmuseet. Haugalandmuseene forvalter til sammen 42 bygninger, 52 000 gjenstander, 2 000 kunstverk, 660 000 foto, flere hyllemeter arkivmateriale og lyd- og filmopptak.

Lenker

Vi kan anbefale disse nettstedene:

Digitalt museum

Søk

Arkiv

Hva skjer

Loading...

Følg oss på Facebook