Haugalandmuseene
 

Hardangerdrakt

Når haugalendingen velger bunad, står valget i dag ofte mellom eller en variant av rogalandsbunad. Frem til slutten av 1920-årene var hardangedrakten nokså enerådende som bunad på våre kanter. På den tida skjer det mye som setter fart i arbeidet med å utforming av en egen rogalandsbunad.Bunadsarbeidet var en viktig del av nasjonsbyggingsarbeidet etter 1814, da hardangerdrakten ble valgt til nasjonaldrakt. De nasjonalromantiske strømningene vi finner uti i Europa, vendte seg mot bondekulturen og klesskikken til bøndene.

Hardanger ble sammen med en del fjellbygder sett på som høyverdige kulturområder med historiske bindeledd tilbake til tida før unionen med Danmark og Sverige.

Folkedrakten var her fortsatt i bruk og man hadde derfor et fullstendig draktmateriale å ta av.

Før 1800 finnes få skildringer av hardangerdrakten. Senere finnes drakten på malerier av Johannes Flintoe (17871870), Hertzberg, Tiedemann og Gude. I perioden1860-1930 finnes rikt billedmateriale og detaljerte skildringer.

Borgerskapets kvinner tok i bruk bunaden, og moten bredte seg i flere sosiale lag både i by og bygd, også på steder der det fantes levende drakttradisjon.

De frilynte folkehøgskolene som vokste frem på denne tiden er en av grunnene. Elevene sydde drakten som skolen og brukte den som festdrakt. Drakten ble også tatt i bruk som antrekk på turisthoteller og kaffistover og mistet mye av sitt opprinnelige preg. 

Etter unionsoppløsningen i 1905 minker trangen til en ens folkedrakt.

Hulda Garborg lanserer siden egen drakt som bygger på hallingdrakten. Den passet tidens mote og damer som hadde, eller ønsket å kvitte seg med korsettet.

 

 

 

Haugalandmuseene er konsolidert regionmuseum i Nord-Rogaland stiftet i 2005. Samlingene hører i dag inn under Arquebus krigshistoriske museum, Bokn bygdemuseum, Haugesund Billedgalleri, Hiltahuset, Karmsund folkemuseum, Nedstrand bygdemuseum og Vindafjordmuseet. Haugalandmuseene forvalter til sammen 42 bygninger, 52 000 gjenstander, 2 000 kunstverk, 660 000 foto, flere hyllemeter arkivmateriale og lyd- og filmopptak.

Lenker

Vi kan anbefale disse nettstedene:

Digitalt museum

Søk

Arkiv

Hva skjer

Loading...

Følg oss på Facebook